Overvåking og varsler kommer senere. Ingen overvåking er aktivert og ingen varsler blir sendt.
Kort om MOWI ASA
MOWI ASA er et allmennaksjeselskap med forretningsadresse i Bergen, stiftet 18.05.1992.Selskapet er registrert og aktivt i Enhetsregisteret per .Selskapet er registrert med næringskode 03.211 Produksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann.Daglig leder er Ivan Vindheim, styrets leder er Leif Teksum, Enhetsregisteret oppgir 2 675 ansatte, og største registrerte aksjonær i 2025 var FOLKETRYGDFONDET med 9,88 %.
Kontrollert mot Brønnøysundregistrene . Kilder: Enhetsregisteret og Skatteetatens aksjonærregister.
Byggsikt Risikoscore
Regnskapsgrunnlag 2025
D28
Poengsummen viser selskapets plassering i modellens sammenligningsgrunnlag. Høyere poengsum betyr lavere beregnet risiko.
Produksjon, foredling, salg og distribusjon av sjømat og produkter som
benyttes i sjømatproduksjon, enten direkte eller gjennom aksjeeie,
deltakelse i andre selskaper og alt som dermed er forbundet.
Offisiell foretaksinformasjon
Vedtektsfestet formål
Produksjon, foredling, salg og distribusjon av sjømat og produkter som benyttes i sjømatproduksjon, enten direkte eller gjennom aksjeeie, deltakelse i andre selskaper og alt som dermed er forbundet.
Tilskudd og skattefordeler vises hver for seg. Registrerte beløp er ikke nødvendigvis utbetalt. Beløpsintervaller er ikke summert.
62 støtteregistreringer og 47 SkatteFUNN-søknader. Antallet gjelder oppføringer fra to kilder, ikke unike søknader. Oversikten dokumenterer ikke alle innsendte eller avslåtte søknader. En søknadsoppføring eller godkjenning dokumenterer ikke et utbetalt beløp.
Highly accurate selection of broodstock is critical for maximising genetic improvement in Atlantic salmon aquaculture. Current methods of selection and sorting of broodstock candidates are based on a mix of multiple step phenotypic assessments, subjective assessments from site staff, and genetic information linked to individual tags. However, more integrated autonomous grading of broodstock using a f data from imaging sensors that will classify a wide suite of growth and welfare traits, together with high resolution genetic data, would deliver a quantum leap in accuracy of broodstock selection, and minimise the negative consequences of fish handling during this process. This project will build on an earlier project that developed an advanced imaging analysis platform for harvest and broodstock, and further develop it as an integrated hardware and software platform that will fully automate sorting of elite broodstock using an optimal mix of phenotypic and genetic data.
Lakselus er laksenæringen og Mowi sin største utfordring, og metodene for å kontrollere parasitten er ofte forbundet med svekket fiske velferd og økt dødelighet for laksen som følge av fysisk håndtering. Der er videre også andre situasjoner som krever mekanisk håndtering som f.eks. sortering, og ett anselig antall fisk må ukentlig håves for å få gjennomført den lovpålagte tellingen av lus. Slik fysisk håndtering av fisken er en avgjørende årsak til mange helseproblemer som oppstår både direkte som følge av den mekaniske håndteringen og indirekte i form av stress. Mowi søker kontinuerlig å utvikle og dokumentere nye, effektive og mer skånsomme alternativer for behandling og håndtering av fisk, og samtidig metoder som kan snu trenden mot store og ressurskrevende løsninger.
Det omsøkte prosjektet skal dokumentere funksjon av en passiv metode for avlusning av fisk. Løsningen er én av flere alternativer utarbeidet gjennom ett forprosjekt for identifisering av beste passive behandlingsmåte. Løsningens metode er helt ny, og vi prosjektet vil omhandle alle nivåer fra in-vitro, in-vivo, prototyp (små skala) og til slutt i full skala utprøving.
This project aims to develop machinery and systems for the recording of body size, shape, deformity on whole fish both head on gutted and live broodstock in an efficient and accurate way
Dette prosjekttet omhandler undersøkelser av mikrobielle samfunn under oppstart og drift av brakkvanns anlegg for postsmoltproduksjon. Prosjektet ser på oppstart av biologisk filter i brakkvann. Resultatene vil inngå i selskapets kontinuerlige aktivitet for forbedring av produksjon av atlantisk laks.
The project aim to build knowledge about the design and operation of production environment for Atlantic salmon smolt that potentially can influence salmon welfare and robustness
Dette prosjektet omhandler undersøkelser av mikrobielle samfunn under oppstart og drift av anlegg for smoltproduksjon. Prosjektet ser på ulike strategier for oppstart av biologisk filter. Resultatene vil inngå i selskapets kontinuerlige aktivitet for forbedring av produksjon av atlantisk laks.
Produksjon av berggylt er et av Mowis store satsingsområder i kampen mot lakselus. Oppdrettet rensefisk legger til rette for bedre fiskevelferd og biosikkerhet i laksemerdene. Fisken vil også være tilgjengelig på tider av året der man ikke kan bruke villfisk. Berggylt regnes som den mest robuste og beste rensefiskarten. Berggylt er en fisk som viser tegn til stress i form av kvalitetsutfordringer og taperutvikling spesielt i tidlige deler av produksjonen. Som et ledd i å ta kontroll over dette ønsker vi i dette prosjektet å jobbe oss frem til fungerende lysstyringsregimer. I tidligere tester har mørkesignalet fått all fisken til å legge seg på bunnen, og den positive effekten har blitt overskygget av dette fenomenet. Vi jobber derfor mot å finne oppsett der vi kan innføre variasjon i stedet for totalt mørke. Variasjon i lys gjennom døgnet vil gi fisken mer hviletid og ro og det vil også påvirke fiskens fysiologi positivt. Målet er at vi skal se en mer robust fisk av bedre kvalitet i alle ledd i produksjonen vår. Kunnskap som genereres gjennom dette prosjektet vil bidra til at Mowi ASA kan nå målet sitt om å bli selvforsynt med friske og robuste oppdrettede rensefisk.
CAC og Mowi har i samarbeid over flere generasjoner utviklet og dokumentert konsepter for forebyggende lusekontroll. Ved siden av vår viktige rolle i dokumentasjon av tubenot som luseforebyggende konsept (skattefunnprosjekt 307663 og 318761), har vi gjennom både CAC 03-16G (skattefunnprosjekt 266199) og i særdeleshet CAC 03-18G (skattefunnprosjekt 293838) dokumentert effekten av et miljøstyrt forebyggende konsept hvor flere tilgjengelige verktøy kombineres (luseskjørt, undervannslys, variabelt fôringsdyp og omrøringsteknologi). Vi har vist tydelig positiv effekt på lusepåslag over tid og videre dokumentert redusert mengde avlusing sammenlignet med merder uten forebyggende tiltak (Oldham et al., submitted). Dette miljøstyrte forebyggende konseptet er presentert for næringen i flere fora, og har det siste 1,5 år blitt implementert i Norge og Skottland hos en rekke aktører.
Ved CAC 03-22G planlegger vi å fortsette fokuset på miljøstyrte forebyggende tiltak, denne gang med hovedfokus på fiskevelferd og i særlig grad gjellehelse. Ved implementering av konseptet i næringen har det fremkommet anekdotiske bevis og indikasjoner på at slike kombinasjonskonsepter på flere områder er sub-optimale for gjellehelse og fiskevelferd, selv om luseforebyggende effekt er god. Det finnes således et klart behov i næringen for mer inngående kunnskap om mulige bieffekter fra bruk av luseforebyggende tiltak, herunder om de til nå anekdotiske påvisninger av svekket gjellehelse, dårligere fiskevelferd og forøket dødelighet ved slik forebygging er reelle og faktisk påført ved bruk av disse tiltakene, samt hvorvidt en slik potensiell negativ risiko for fiskens velferd kan forhindres gjennom en mer presis definisjon av miljøkriterier og mer raffinert miljøstyring og bruk (i tid og rom ved hjelp av delvis eller full automasjon) av de kombinerte forebyggende tiltakene.
Dagens kommersielle lakseproduksjon finner sted i store merder med dype nøter og høyt antall fisk per driftsenhet. Dette er en svært effektiv måte å produsere mat på, men det har også visse utfordringer. En åpenbar problemstilling er den tradisjonelt sett begrensede evnen til optimal oppfølging, behandling og fôring av opptil 200.000 individer i en driftsenhet på opp til 70.000 m3. Gjennom prosjekt 319993, som det omsøkte prosjektet er en forlengelse av, har Mowi i partnerskap med teknologiselskapet Tidal utviklet løsninger for mer optimal oppfølging av laks med hensyn på biomasse, tilvekst/fiskeprestasjon og lakselus. I det samme prosjektet ble en applikasjon for autonom og objektiv fôring av laks, basert på maskinlæring og tolkning av signaler slik som miljøforhold, fiskens adferd og fôrets egenbevegelse, utviklet og testet. Denne applikasjonen er en del av det komplette "alt-i-ett" systemet prosjektet baseres på, men vi evnet ikke i prosjekt 31999 å ferdigstille utviklingen og valideringen av applikasjonen for automatisk fôring.
Det omsøkte prosjektet har som mål å ferdigstille applikasjonen for autonom fôring av laks og validere denne under fullskala produksjonsforhold ved 5 anlegg. Valideringen skal først gjennomføres på fisk >1.5 kg (siste 12 måneder av en produksjonssyklus) og deretter fokusere på perioden fra utsett av smolt og opp til 1-1.5 kg (første 6 måneder av en produksjonssyklus). Løsningen vil sørge for optimalisering av arbeidshverdagen for våre fôringsoperatører. Tradisjonelt styrer operatørene mellom 12 og 18 merder per person, og deres oppmerksomhet og beslutningsfokus må fordeles likt på disse enhetene. Med implementering av teknologien for autonom fôring kan deres oppmerksomhet rettes mot et fåtall kritiske enheter og tidspunkter gjennom fôringsdagen, mens resterende merder fôres optimalt av et autonomt system uten behov for menneskelig kontroll. Vi forventer å oppnå tydelig forbedret tilvekst og mindre fôrspill ved bruk av denne løsningen.
Bruk av rensefisk er en viktig del av strategien for å få kontroll med lakselusutfordringene i havbruksnæringen. De siste årene har produksjonen av berggylt økt som følge av en økt etterspørsel etter denne type rensefisk. Berggylt har en komplisert biologi og det er vanskelig å få fram et større antall av denne arten. Av den grunn finnes det per i dag bare 5 anlegg på verdensbasis som produserer utsettsklar berggylt. Flere selskap ønsker å starte oppdrett av denne gode lusespiseren og Mowi deler vår kunnskap med de som ønsker hjelp til å komme i gang.
Produksjonen av berggylt har hatt utfordringer med forhøyet dødelighet rundt dag 20 etter klekking. I prosjektet "Dødelighet hos rensefisk i landanlegg og laksemerd- kartlegging av årsaker og mulige tiltak (307573)" ble det funnet et nytt virus assosiert med dødelighet på 20 dager gamle berggyltlarver. Viruset fikk navnet Ballan wrasse birna virus (BWBV). Ytterligere undersøkelser i dette prosjektet knyttet BWBV til dag 20-dødeligheten og behovet for ytterligere kunnskap om viruset er viktig for å sette iverkt smittereduserende tiltak. Prosjektet det søkes midler til nå har mål på å generere ny kunnskap om BWBV-infeksjon og sykdomsutviklingen i berggyltproduksjonen slik at smitteforebyggende tiltak kan iverksettes. På den måten vil risikoen for tap som følge av denne virussykdommen bli redusert.
Lakselus er laksenæringen og Mowi sin største utfordring, og metodene for å kontrollere parasitten er ofte forbundet med svekket fiske velferd og økt dødelighet for laksen som følge av fysisk håndtering. Der er videre også andre situasjoner som krever mekanisk håndtering som f.eks. sortering, og ett anselig antall fisk må ukentlig håves for å få gjennomført den lovpålagte tellingen av lus. Slik fysisk håndtering av fisken er en avgjørende årsak til mange helseproblemer som oppstår både direkte som følge av den mekaniske håndteringen og indirekte i form av stress. Mowi søker kontinuerlig å utvikle og dokumentere nye, effektive og mer skånsomme alternativer for behandling og håndtering av fisk, og samtidig metoder som kan snu trenden mot store og ressurskrevende løsninger.
Det omsøkte prosjektet skal dokumentere funksjon av en skånsom mekanisk metodikk for flytting av laks i fra "A" til "B" innad i samme merd, og observert reaksjonsmønster og oppførsel til fisken som blir påført den fysiske stimuli mekanismen skaper. Løsningen er én av flere alternativer utarbeidet gjennom ett forprosjekt for identifisering av beste passive håndteringsmåte. Løsningen er så utprøvd i skala tank-forsøk for verifisering av funksjon, og videre fullskala løsning montert i merd for endelig funksjonstest med hell. Metoden spiller ellers på kjente variabler for å trigge fisk til å bevege seg i fra "A" til "B", og målsetningen er en løsning hvor prosessen vil være ikke invasiv i fiskens habitat og daglige rutine. Det er høyst interessant å dokumentere muligheten for passiv håndtering da dette i sin tur vil kunne åpne for passive behandlingsmetoder som i dag ikke er hensiktsmessig som følge av den kraftige fysiske påkjenningen gjeldende mekanisk håndtering av fisken medfører.
Dette prosjektet omhandler undersøkelser av mikrobiell art i ulike konfigurasjoner i anlegg for smoltproduksjon. Prosjektet ser på priorterte mikrober som tidligere ikke har vært undersøkt i kommersielle anlegg. Resultatene vil inngå i selskapets kontinuerelige aktivitet for forbedring av produksjon av atlantisk laks.
Dette prosjektet omhandler undersøkelser av mikrobiell art i ulike konfigurasjoner i anlegg for smoltproduksjon. Prosjektet ser på microbiome over tid som resultat av vannbehandling. Resultatene vil inngå i selskapets kontinuerelige aktivitet for forbedring av produksjon av atlantisk laks.
Dagens intensive lakseproduksjon finner sted i store merder med dype nøter og betydelige mengder fisk per driftsenhet. Dette er en effektiv måte å produsere mat på, men det har også sine svakheter. En av de mest åpenbare svakhetene er de store utfordringene en oppdretter har med å føre kontroll med individet i merden. I en merd med 200.000 fisk gjøres de fleste beslutninger basert på ukentlige gjennomsnittsverdier fra 20 fisk per merd - et lite utvalg sammenlignet med annen matproduksjon - med det resultatet at beslutninger ofte kan tas på svakt statistisk grunnlag. Eksempel på slike beslutninger kan være sortering, slakting, behandling mot sykdom eller avlusing. Uten nye teknologiske løsninger for bedre og mer objektiv datafangst vil det fortsette å være svært utfordrende å fange data fra et representativt utvalg i en merd med 200.000 fisk gjennom manuell prøvetaking. Kombinasjonen av ikke-tilfeldige og små utvalg, kombinert med upresise manuelt arbeid ved selve målingen (av for eksempel lakselus) vil svært ofte produsere sub-optimale beslutninger med konsekvenser for både fisk og oppdretter.
Verktøyene Mowi har utviklet sammen med Tidal, og som vi skal validere i kommersiell skala gjennom det omsøkte skattefunnprosjekt, vil være transformativt med hensyn på både datafangst og automasjon gjennom den 18 måneder lange produksjonen i sjøfasen. Teknologien lar oss jobbe med store og tilfeldige utvalg når beslutninger skal tas, gir oss vesentlig større presisjon i alle målinger grunnet bruk av maskinsyn og kunstig intelligens, og muliggjør kontroll med individet i stedet for gruppen av fisk som populasjon. Dette vil gi oss ny innsikt i laksens liv før den blir slaktet, og vi kan implementere forbedringstiltak presist både mens produksjonen er i gang og fra en generasjon til den neste. Vi forventer store velferdsmessige og økonomiske gevinster om teknologien vi har utviklet sammen med Tidal kan valideres kommersielt og klargjøres for videre implementering i næringen.
Lakselus er næringens og Mowi sin største utfordring, og metodene for å kontrollere parasitten kan være forbundet med svekket fiskevelferd og økt dødelighet for laksen. Metodene som benyttes til avlusing av laks i dag er utelukkende basert på håndtering av laksen hvor en form for fysisk eller fysiologisk forstyrrelse av lakselusen påføres, slik som eksponering for temperert vann, mekanisk fjerning ved spyling eller bading i rent ferskvann. Disse metodene er kostbare i innkjøp og bruk, og kan i tillegg ha begrensninger på bruk fra myndigheter. Vi forsøker kontinuerlig å utvikle og dokumentere nye, effektive og mer skånsomme behandlingsalternativer, og samtidig metoder som kan bli tilgjengelige for næringen på kortest mulig tid (med god dokumentasjon).
Det omsøkte prosjektet skal dokumentere badebehandling av laks ved bruk av spesialvann som er produsert ved membranteknologi (nanofiltreringsteknologi). Produksjon av et slikt vann innebærer ingen tilsetning av kjemiske komponenter for å oppnå avlusingseffekt, men består i ionisk modifisering av helt rent sjøvann ved hjelp av selektiv membranteknologi. Fra småskala labforsøk (in-vitro og in-vivo), samt et mindre feltforsøk utenfor Norge, virker metoden tilsynelatende svært effektivt mot både lakselus og parasitten som forårsaker Amøbisk gjellesykdom, Paramoeba perurans, uten negativ påvirkning på laksens helse eller velferd. Videre er metode virkelig lovende da bedre resultater på avlusingseffekt ble oppnådd enn ved bruk av rent ferskvann, og dette ble i tillegg oppnådd over kortere eksponeringstid enn ved rent ferskvann. Det er svært relevant å dokumentere hvordan metoden fungerer i stor skala under norske forhold, og metoden kan umiddelbart komme inn som en effektiv og skånsom metode for å supplere dagens mest brukte behandlingsmetoder. Teknologien som benyttes i forsøket er tilgjengelig på markedet, og dette forsøket skal tilgjengeliggjøre den nødvendige dokumentasjonen for lovlig bruk i Norge.
Utvikling av online kvalitetsgraderingsmaskin for laksefilet. En maskin som skal kunne gradere laksefilter basert på noen gitte kvalitetsparametere samtidig som en vil kunne få bedre nøyaktig på hva som er de største nedklassingsårsakene når det gjelder laks. Dette vil hjelpe industrien i å iverksette de tiltak som er nødvendig for å bedre kvaliteten på produktet.
MOWI har som mål å bli selvforsynt med oppdrettet rensefisk. Berggylt er en av de mest lovende av rensefiskartene som brukes for å kontrollere lusenivåene i sjøanleggene, og fungerer godt på høye temperaturer når behovet for gode lusespisere er aller størst. Over de siste årene er det ved MOWI sine anlegg gjort flere endringer både i fôrprotokoller og oppvekstbetingelser som har gitt fremgang. Men berggylt er en krevende art å produsere og en trenger ytterligere forbedringer i de tidlige livsfaser.
Hovedmål for prosjektet er å finne miljøbetingelser som øker overlevelse og kvalitet av berggylt i yngelfasen.
En vil kartlegge vannkjemiske og mikrobielle parametre gjennom ulike faser i produksjon for derigjennom å øke kunnskapen og kunne evaluere effekt av tiltak som gjøres for å tilpasse oppdrettsbetingelsene til berggyltens krav.
En vil teste ut metoder som kan være et ledd i å øke overlevelsen i landfasen, bedre kvaliteten og gi en robust rensefisk som kan settes ut i sjøanleggene som lusespiser.
Bruk av rensefisk til biologisk avlusning av laksefisk øker, og etter hvert som man har kommet i gang med produksjon av rognkjeks brukes stadig mer oppdrettet fisk. Berggylt utmerker seg som en som en svært robust og effektiv lusespiser i merd, og det satses nå betydelig på produksjon av denne arten i Norge.
Produksjon av rensefisk er en ny næring, og kunnskap om hvilke agens eller ikke-infeksiøse sykdommer som kan gi sykdom og hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere slike utfordringer både i landbaserte anlegg og i laksemerd er mangelfull. Praktisk bruk av denne kunnskapen vil sette oss i stand til å redusere risikoen for smitte i produksjonen av rensefisk og dermed kan vi oppnå bedre fiskehelse og fiskevelferd.
Vi vil fokusere spesielt på å identifisere årsaker til tap av oppdrettsberggylt gjennom påvekstfasen i landanleggene. Økt kunnskap rundt dette er essensielt, da det vil muliggjøre bruken av spesifikt rettede tiltak som vil gi økt overlevelse og sikre bedre fiskevelferd, robusthet og fiskehelse.
Prosjektet legger opp til at vi systematisk skal jobbe oss gjennom produksjonssyklusen og følge rensefisken etter utsett i laksemerden. Vi vil utarbeide et nytt screeningprogram, og kombinere genteknologiske- og histopatologiske undersøkelser for å identifisere årsaker og eventuelle nye agens eller avkrefte at årsaken skyldes sykdomsfremkallende patogener. Underveis vil vi vurdere utvikling og kvalitet på fisken, slik at vi om mulig kan fange opp når status endrer seg. Videre vil vi etablere og teste ut protokoll for behandling av berggylt med medisinfôr.
Kunnskap som genereres gjennom dette prosjektet vil bidra til at Mowi Norway AS kan nå målet sitt om å bli selvforsynt med friske og robuste oppdrettede rensefisk.
Prosjektet går ut på å undersøke lyskvalitet i 10 settefisk anlegg med ulike teknologi og geometri med tanke på å finne hvilken konfigurasjon som skal inngå i fremtidige funksjonsbeskrivelser og interne anbefalinger,
Marine Harvest er verdens ledende selskap for oppdrett av Atlantisk laks. De representerer hele verdikjeden fra avl til prosessering, og slakter årlig omlag 400.000 tonn laks. Marine Harvest ønsker å utvikle bedre metodikk for datafangst og overvåkning i kommersielle laksemerder. Dette kan potensielt generere vesentlig ny basalbiologisk kunnskap, og bidra til bedret fiskevelferd og økt produksjonseffektivitet.
Beløp gjelder hele prosjektet, ikke nødvendigvis foretakets andel eller utbetalt støtte. Prosjektbeløpene legges ikke til beløpene fra Støtteregisteret.
Publiserte prosjektbevilgninger fra Forskningsrådet
Prosjekt / ordning
Prosjektår
Prosjektbeløp
Overvåkning og deteksjon av hull i nøter for fiskeoppdrett.Programmer · Avsluttet · Prosjekt 309526
2020–2022
6 000 000 kr
Improving the resistance of Atlantic salmon to amoebic gill disease through quantitative genetics and genomicsProgrammer · Avsluttet · Prosjekt 235783
2014–2017
4 015 000 kr
Uttrekket dekker én kilde og utelater Forskningsrådets Tibi-system.
Samme næringskode og kommune · et utvalg fra registeret
ARCTIC FISH HOLDING AS ↗Org.nr. 825 904 042 · BERGENProduksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann
AS JOACHIM GRIEG & CO ↗Org.nr. 955 022 475 · BERGENProduksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann
BERG AKVAKULTUR AS ↗Org.nr. 989 042 475 · BERGENProduksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann
CLEANOCEAN-FARMING AS ↗Org.nr. 916 939 140 · BERGENProduksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann
Næring og registrert kommune er sammenligningsgrunnlaget, ikke økonomisk styrke eller en leverandøranbefaling.
Manglende informasjon er ikke det samme som null. Regnskapsår, registrerte roller og årlige eieropplysninger kan ha forskjellige oppdateringstidspunkter.
Spørsmål og svar om MOWI ASA
Har MOWI ASA registrert offentlig støtte?
Det viste uttrekket inneholder 62 registrerte støttetildelinger i Støtteregisteret med tildelingsdatoer i 2024–2026 og 2 publiserte prosjektbevilgninger fra Forskningsrådet. Kildene kan overlappe og dekker ikke nødvendigvis all offentlig støtte. Registreringer og prosjektbevilgninger dokumenterer ikke utbetaling til foretaket.
De største registrerte aksjonærene i 2025 var FOLKETRYGDFONDET (9,88 %), VERDIPAPIRFONDET DNB AM NORSKE AKSJER (1,45 %) og VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJENORGE INDEKS (1,08 %).
Kilde: Skatteetatens aksjonærregister, 2025
Hvor mange ansatte har MOWI ASA?
Enhetsregisteret oppgir 2 675 ansatte.
Kilde: Enhetsregisteret, per
Hva driver MOWI ASA med?
Selskapet er registrert med næringskode 03.211 Produksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann. Oppgitt aktivitet: «Produksjon, foredling, salg og distribusjon av sjømat og produkter som benyttes i sjømatproduksjon, enten direkte eller gjennom aksjeeie, deltakelse i andre selskaper og alt som dermed er forbundet.»
Kilde: Enhetsregisteret, per
Når ble MOWI ASA stiftet?
MOWI ASA ble stiftet 18.05.1992 og registrert i Enhetsregisteret 20.02.1995.
Kilde: Enhetsregisteret
Hvor holder MOWI ASA til?
Forretningsadressen er Sandviksbodene 77A/B, 5035 Bergen.
BERGEN